Fantatisk utsikt fra takterrasen.
I øst har de utsikt til Tromsøya og den mektige Tromsdalstinden, i vest og nord, og mye nærmere, ser de Rødtind, Lille Blåmann og Finnlandsfjellet. Utsikten er best fra takterrassen, som kan tilby en luftig og myggsikker uteplass over hele takflaten.
Totalt bygger de sju hus her på Storelva, 15 km fra sentrum. Det siste blir trolig lagt ut for salg når det er helt ferdig. Hvert hus er en separat enhet med yttervegg imellom. Dette er nødvendig for å tilfredsstille kravet til lydisolasjon. Men sett utenfra ser husene ut som et rekkehus.
De får panel i malmfuru, med et strøk av en tjærebeis e.l. Deretter vil de være vedlikeholdsfrie som en norsk stavkirke, med en vakker sølvgrå overflate.
– Moderne mennesker synes ikke det er så morsomt å bruke godværsdagene til å stå i stige og male hus, bemerker Reinholdtsen. Husene ble reist i løpet av vintermånedene.
Forbipasserende kunne observere at seksjonene kom på plass den ene etter den andre, i høyt tempo. Og på toppen av hver seksjon kom et karakteristisk tårn. Bygget ble etter hvert huset med de sju tårn. Tårnene viser seg å være noe så prosaisk som trappehus for å komme ut på takterrassen.
 |
| Nye eneboliger i rekke på Storlien i Troms er snart klare for innflytting. |
Miljø og energiøkonomi
Husene er gjennomført miljøvennlige i materialbruk og byggemetode, og energiøkonomiske, uten annen oppvarming enn det som avgis av de som bor der, og fra belysning og elektriske apparater som TV, PC, kjøleskap m.m.
Videre er det jordvarmeoppsamler, solfanger for forvarming av bruksvann, og varmepumpe for gjenbruk av varmen i huset.
Ved at huset er tett og godt isolert, er det beregnet at strømforbruket vil bli bare 25 prosent av et vanlig hus med tilsvarende størrelse, og 50 prosent av andre typer lavenergihus. Ventilasjon og oppvarming styres av et sentralt datasystem. Huset er så godt som fritt for lysbrytere. Lys styres automatisk av bevegelsesfølere som tenner og slokker lys etter som det er mennesker i rommene.
Takterrasse
Husene bygges av Passivhus Norge, et nystartet firma med utspring fra Steinsvik arkitektkontor AS. Karen Reinholdtsen er daglig leder og byggeleder for byggeprosjektet på Storelva, med navnet Maurstad.
Husenes offisielle betegnelse er i-box 96. i-box betyr at husene er i boks, 96 angir total boligflate. Grunnflaten er på bare 32 kvadratmeter.
Hvert hus består av en kjelleretasje, som også er i tre, med plass for bad og ett til to soverom, en etasje med kjøkken og spiseplass i form av et stort allrom, og en toppetasje med stue og storslagen utsikt til fjord og fjell. Og på toppen kommer altså en stor takterrasse med 360 graders panoramautsikt.
Massivtre
Husets bærende konstruksjon består av plater i massivtre i ulike størrelser, opp til 2,5 x 12 meter. Dette gir et meget sterkt og stivt bygg, noe som tillater dristige arkitektoniske løsninger. Materialet er også brannhemmende.
I tillegg til den avanserte bærekonstruksjonen er husets store vindusflater festet til vindusåpningene med lim. Dette er en teknikk som arkitekten har utviklet og testet gjennom flere år. Konseptet er utviklet av arkitekt Odd Steinsvik, blant annet etter studier i Østerrike.
Massivtre er laminerte treplater i forskjellige tykkelser alt etter bruksmåten. Massivtre er det moderne tømmer, sier Passivhus i sin omtale av materialet. Det er meget anvendelig, og er i forhold til vekt sterkere enn stål.
Passivhus er importør av tre fra en østerriksk produsent, men flere norske produsenter leverer liknende materialer. Passivhus har tro på at massivtre kan bli framtidas byggemateriale i Norge.
Unngår fuktproblemer
Husene er prefabrikert etter arkitektens tegninger, og kommer fra Østerrike i store seksjoner klare til montering. Materialet og byggemåten er svært velegnet for Nord-Norges barske og skiftende klima, og for den saks skyld også resten av Norge.
Når grunnarbeidene er ferdig, tar det en til to dager å sette opp et hus. En viktig egenskap med massivtrekonstruksjonen er at den ikke har hulrom som nedbør og fuktighet kan trenge inn i og gi fuktskader og sopp.
Om trematerialene blir våte, tørker de opp igjen uten å ha tatt skade. Med dagens krav til byggetempo er dette en stor fordel framfor tradisjonelle byggemetoder.
Det første i-box-huset, en prototyp i-box 120, ble bygd på Norrøna næringsfelt vest på Tromsøya der Passivhus Norge og Steinsvik arkitektkontor holder til. Dette er, som navnet forteller, litt større enn boligene på Storelva. Huset ble bygd for å teste ut konstruksjonen og få erfaring med byggemetoden.
– Huset lærte oss en god del om bruken av massivtre og byggemetoden som det krever. Vi er meget godt fornøyd med resultatet.
Huset tas nå i bruk som kontorlokale og som demonstrasjonshus. Vi har stor tro på dette som et framtidsprodukt, og ser for oss hus i forskjellige størrelser. På tegnebrettet har vi også miljøhus i massivtre i ulike hyttestørrelser. Der det er bilveg, er det enkelt å kjøre inn et byggesett som kan settes opp i en fart og være klart til bruk i løpet av noen få dager.
 |
| Byggeleder og daglig leder Karen Reinholdtsen gleder seg til å bo i en lys og lun bolig i heltre, med nærhet til naturen. |
En lun hule i heltre
– Vi gleder oss til å flytte inn i et nytt heltre hus. Det blir som en lun hule med ubehandlet, lys gran på innerveggene og alle de kvalitetene det gir. Vi får mye mindre boligareal enn i vårt nåværende hus ved Prestvannet på Tromsøya, men på Maurstad, Storelva, får vi flotte og barnevennlige omgivelser, mener Reinholdtsen.
– Konstruksjonen med en liten grunnflate og tre etasjer er valgt fordi en kube er det ideelle med tanke på energiøkonomi. En viktig del av huset blir derfor trapperommet som går sammenhengende, og i ett stykke massivtre fra kjelleren og til takterrassen.
En slik løsning er ikke ideell for folk som er dårlig til beins. Så dette er i utgangspunktet ikke en livsløpsbolig. Men det er ingenting i veien for at byggemetoden og materialet kan tilpasses også til boliger for eldre mennesker.
– Det eneste som ikke er helt ideelt, er avstanden til kontoret inne på Tromsøya, sier Karen Reinholdtsen. Tida vil vise om vi kan lære å leve med det. Prosjektet Maurstad er finansiert 100 prosent av Husbanken, som med dette viser stor interesse for denne typen boligbygging.
Totalkostnad for hele prosjektet, inkludert, tomt, carporter og opparbeidelse av felles uteareal er kalkulert til 15 mill. kroner. Dette gir en kvadratmeterpris på 20 000 kroner.