Med våren kommer nabokonfiktene.
Med våren kommer nabokonfiktene. Bilde: iStock

Med våren kommer nabokonfliktene

Våren nærmer seg, og like sikkert som at snøen smelter og at solen varmer mer og mer, er det at konfliktene mellom naboene dukker opp.

Av: , 7. mars 2013

I denne artikkelen vil vi gi informasjon om de mest sentrale bestemmelsene i naboloven, som regulerer rettigheter og forpliktelser mellom naboer.

Det er en fordel å ha en viss kjennskap til loven, både for å kunne forebygge nabotvister, og dersom det oppstår en tvist; hvilke rettigheter man har på sin egen eiendom, som fra naboens ståsted blir et spørsmål om hvilke ulemper vedkommende må finne seg i fra sin nabo.

Vi erfarer at nabotvister forekommer i ganske stor utstrekning. Spørsmål som går igjen er typisk naboens tre som hindrer utsikt eller sollys inn på tomten. Ofte kan det også komme kalger på nedfall fra naboens trær. Gjerder og støttemurer som hevdes å være stygge eller på annen måte er til sjenanse.

Hvordan skal man løse slike situasjoner?

De sentrale bestemmelsene som regulerer disse spørsmålene finner vi i granneloven (naboloven).

Nabolovens § 2

Utgangspunktet i naboloven § 2 er at ingen må ha innrettninger, iverksette eller utføre ”noko”, som urimelig eller unødvendig kan føre til skade eller ulempe på naboeiendommen.  Bestemmelsen er sentral i vurderingen av grensen for råderetten over egen eiendom, med tanke på hvilke ulemper naboen må finne seg i fra naboeiendommen. Det er med andre ord snakk om en interesseavveining.

For at et tiltak eller en handling skal være ulovlig etter ”urimelig kriteriet”, må skaden eller ulempen overstige en viss grense (tålegrense). Denne må fastsettes etter en konkret vurdering, som nødvendigvis må bli skjønnsmessig. ”Skade eller ulempe” omfatter fysisk skade og fysisk ulempe.

Ulempe kan f.eks være støy, lukt, innsyn fra naboeiendom, og tap av lys eller utsikt ved bygging, eller pga trær.

Trær

Det er få ting som ser ut til å skape så mange konflikter mellom naboer som trær:

I nabolovens § 3 er det gitt en egen bestemmelse om trær, som sier at dersom det ikke er ”nemnande” (nevneverdig) for eieren av treet, må ingen ha trær nærmere naboeiendommen enn en tredjepart av trehøyden.

Det skal også presiseres at det oppstilles som vilkår at treet eller trærne må være til skade eller særlig ulempe på naboeiendommen. Det er ikke krav om stor skade, men det må være en virkelig skade eller ulempe. At treet stenger for utsikt eller sol kan være nok, men det skal nokså mye til.

Det fremgår av rettspraksis at vilkåret om at det skal være ”nemnande” (nevneverdig) for eieren å beholde treet/ trærne er tolket vidt, i den forstand at det kan legges vekt på alle forhold folk flest oppfatter som relevante. Praksis fra domstolene viser at det ikke skal veldig mye til før dette vilkåret er oppfylt, og at bestemmelsen ikke gir grunnlag for trefjerning.

Virkningen av at et tre finnes å være i strid med § 3, vil være retting etter grannelovens § 10. Det kan ikke kreves fjerning av hele treet, dersom fjerning av deler av treet vil være tilstrekkelig til at ulempen kommer innenfor ”tålegrensen”. (Det lovlige).

Når det gjelder trær, grener og røtter som går inn over naboens eiendom, vil disse kunne kuttes eller skjæres i grenselinjen av naboen, dersom de er til nevneverdig skade eller ulempe. For at naboen skal ha rett til å gjøre det, må han først ha gitt et varsel, og trærne eller grenene ikke er fjernet innen ”rimelig tid”.

Av Advokat Vegard Syvertsen - Advokatfirma Grande & Co

7. mars 2013