Bilde: Getty Images

Ikke la nabokrangler ødelegge sommeren

Sommer og sol er høytid for nabokrangler som skyldes støy. Disse lovene og reglene må du forhold deg til. 

Nabokonflikter blusser ofte opp nå i sommerhalvåret når vi tilbringer mye av tiden ute i hagen og på terrassen. Ofte handler det om naboer som klipper plenen tidlig søndag morgen eller hagefesten som varer til langt på natt. 

Det er til og med skrevet bok om norske nabokonflikter og de kan være ganske heftige: trær forgiftes, skjul kappes i to og noen hevner seg på naboen med kloakklukt. Heldigvis går ikke de fleste så langt.

Vi har tatt en prat med vår ekspert på eiendomsrett, advokat Elisabeth Bartnes Sylten om hvilke lover og regler som gjelder når det gjelder støy.

To lover regulerer naboforhold

Det er i hovedsak to lover huseiere må forholde seg til:

– Naboloven (granneloven) gjelder for alle i nabolaget. Etter loven kan en eier ikke ha, gjøre eller sette i verk tiltak som er til en unødvendig skade eller ulempe for en nabo og nabolaget, forteller Sylten

– Det fins også en egen lov som skal verne om gudstjenestelig liv og den alminnelige fred på helligdager og for å gi høytiden ro og verdighet. Det skal være helligdagsfred i samsvar med reglene i lov om helligdager og helligdagsfred, sier Sylten. 

Helligdager er naturligvis alle søndager, men loven definerer også flere andre dager som helligdager, hvor det ikke skal bråkes med gressklippere og andre motoriserte hageredskaper. 

– I henhold til lov om helligdager og helligdags fred skal det på helligdager fra klokka 00:00 til 24:00, samt påske-, pinse- og julaften etter kl 16:00 skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm, sier Sylten. Brudd på loven kan straffes med bøter. 

Når det gjelder naboloven gjelder den hele døgnet:

– Reglene i naboloven gjelder til alle døgnets tider, men om noe er til «unødvendig skade eller ulempe» vil være avhengig av tiltakets karakter sett opp mot tidspunktet på døgnet dette utføres.

Hvis det for eksempel skal graves med gravemaskin i hagen din eller du skal felle noen trær, så skal det mindre til for å si at det er «unødvendig skade eller ulempe» for naboen hvis arbeidet skjer om natten. Her bør man ta hensyn til sine naboer og utføre arbeidet på dagtid. 

– Men hvis du for eksempel skal pusse opp inne i boligen din, så er det naturlig slik arbeid også utføres etter arbeidstid og på kveldstid uten at dette er «unødvendig skade eller ulempe for naboen», sier Sylten.

– I forhold til brudd på reglene i naboloven kan du bli erstatningsansvarlig for det økonomiske tapet naboen eller nabolaget har lidt som følge av skaden eller ulempen du har påført den eller de i rundt deg. 

Borettslagloven og eierseksjonsloven

Dersom du bor i en andelsleilighet gjelder reglene i borettslagsloven, mens reglene i eierseksjonsloven gjelder dersom du bor i en seksjonsleilighet.

– Både borettslagsloven og eierseksjonsloven inneholder bestemmelser om at en beboer ikke kan bruke boenheten eller fellesarealene på en måte som er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for de øvrige beboerne. Vurderingen her vil i det vesentlige være lik vurderingen etter naboloven. I vurderingen må det imidlertid tas i betraktning at en beboer må forvente å høre mer til naboene i leilighetskompleks enn i eneboliger eller rekkehus, sier Sylten.

– Samtidig vil støy og lignende påvirke naboer i enda større grad når man bor tett sammen. Leilighetskompleksets alder vil videre ha betydning for hvor lytt man kan forvente at det er i bygget, hvilket også har betydning for hvor mye støy man må tåle fra naboen. 

– Mange borettslag og boligsameier har nedskrevne husordensregler som beboerne må overholde. Dette kan f.eks. være regler for hvilket klokkeslett det skal være alminnelige ro i boligen, at lek og unødig opphold i fellesareal ikke er tillatt og at festlig anledning som medfører mer støy enn alminnelig, skal varsles på forhånd. Husordensreglene er ofte spesifikke, og det er forholdsvis enkelt å avgjøre om naboen har brutt reglene eller ikke.

Opptreden i strid med borettslagsloven, eierseksjonsloven eller husordensreglene kan medføre advarsler, og ytterste konsekvens pålegg om salg.

Politiet prioriterer sjelden støy

Støysaker blir sjelden prioritert av politiet. Grunnen er rett og slett at politiet må prioritere viktigere saker enn gressklipping og middagsselskaper utover natten. Men hvis støyen vedvarer og flere naboer klager, kan politiet be beboerne om å avslutte aktiviteten eller dempe seg. 

– Men det vil sjelden få større konsekvenser utover dette, så fremt man innretter seg etter advarselen fra politiet, sier Sylten.  

Konflikter om nabostøy havner sjelden i rettssystemet, i de fleste tilfeller finner man løsninger på problemene.

– I tillegg er støy og ulempe subjektivt, og det kan derfor være høy risiko med å ta en slik sak til retten. Dersom man tar en slik sak til retten er det i utgangspunktet enten for å få naboen til å avslutte tiltaket som medfører støyen/ulempen eller for å få erstatning for den skade eller ulempe støyen har påført naboen.

– I tillegg er saksbehandlingstiden i forliksråd og tingrett såpass lang, at ofte er tiltaket som medførte støyen eller ulempen avsluttet når saken skal behandles.

Ofte er det enkleste og beste å ta direkte kontakt med naboen for å finne en løsning på problemet. 

– Kanskje man kan lage felles kjøreregler for nabolaget. Dersom du bor i et sameie, aksje- eller borettslag, hvor støyen er vedvarende og det har vært nytteløst å snakke med naboen selv, vil jeg anbefale at du tar kontakt med styreleder. Styret har mulighet for å gi skriftlig advarsel til vedkommende, og den ytterste konsekvens hvis vedkommende ikke innretter seg etter lagets husordensregler kan være pålegg om salg, avslutter Sylten.  

15. juli 2016