nabokrangler om trær
Mange nabokrangler handler om trær. Bilde: Getty Images

Trær skaper nabokrangler

På tide å begrave stridsøksa? Hugging av trær (eller mangel på sådan) kan føre til utstrakt munnhuggeri naboer imellom. Her gir vi deg oversikt over hva loven sier.

Det er en kjensgjerning at nabokrangler forekommer i ganske stor utstrekning. Diskusjonene som går igjen er typisk naboens trær som påstås å hindre utsikt eller sollys inn på tomten. Også klager på nedfall som løv og kongler fra naboens trær er en gjenganger i sakene vi får inn til vårt kontor. 

Hvilke regler gjelder?

De sentrale bestemmelsene som regulerer rettigheter og forpliktelser i naboforhold finnes i granneloven (naboloven). Utgangspunktet i nabolovens § 2 er at ingen må ha «noko», for eksempel trær, som på en urimelig eller unødvendig måte kan føre til skade eller ulemper på naboeiendommen. 

Bestemmelsen er sentral i vurderingen av hva man kan gjøre på egen eiendom, med tanke på hvilke «ulemper» naboen må finne seg i.

Det er med andre ord snakk om en interesseavveining. 

Hva skal til?

For at et tiltak eller en handling skal være ulovlig etter naboloven, må skaden eller ulempen overstige en viss tålegrense. Denne må fastsettes etter en konkret og skjønnsmessig vurdering. 

«Skade eller ulempe» omfatter fysisk skade og fysisk ulempe. Ulempe kan for eksempel være innsyn fra naboeiendom, tap av utsikt eller sollys på grunn av trær som er høye og dominerende på naboeiendommen.

I nabolovens § 3 er det gitt en egen bestemmelse om trær, som sier at ingen må ha trær som er nærmere naboeiendommen enn en tredjepart av trehøyden. 

Treeieren kan likevel «komme unna» dette forbudet om han/hun kan vise til at de har en relevant grunn for å ha treet nærmere naboen enn en tredjedel av treets høyde.

Veier til forlik

Hva gjør man så når krangelen med naboen har oppstått? Går man rett til domstolen? Eller finnes andre løsninger?

Mitt beste råd er å forsøke å snakke sammen og se om det er mulig å løse tvisten ved en form for forlik. Dersom det ikke lykkes, kan man bringe saken inn for Forliksrådet, som vil forsøke å mekle fram en løsning i saken.

Dersom heller ikke Forliksrådet lykkes, kan de avsi en dom, som ingen vet utfallet av på forhånd. Dersom Forliksrådet ikke ønsker å avsi dom, må saken bringes inn for tingretten.

Dette vil kunne bli kostbart for begge parter.

21. mai 2014