Januar er de gode forsetters tid, måneden for nye begynnelser og bedre rutiner. Om alle andre forsetter allerede har gått i vasken, ta deg selv i nakken og gjennomfør i det minste dette: Sett opp et budsjett for året.
Et budsjettet har to hovedformål. Først skal det gi deg en oversikt over forholdet mellom inntekter og utgifter. Dernest skal det hjelpe deg å holde styring på hva inntektene brukes til.
Inntekter først
– Skal du sette opp budsjett for første gang, så start med inntektene. De kjenner du jo, sier Silje Sandmæl, som er forbukerøkonom i DNB og kjent TV-profil innenfor programmer som ‘I Lomma på Silje’, ‘Luksusfellen’ og podkasten ‘Pengetabu’.
– Se deretter på de faste utgiftene. Her er gjerne strøm, boliglån og forsikringer de største postene. Når du først ser på de faste utgiftene, gjennomfør gjerne en prissammenligning samtidig. Mange tenker ikke over at de kan bytte strømleverandør eller forsikringsselskap. Kanskje kan du få ned de faste utgiftene i forhold til i fjor, foreslår Sandmæl.
Slik finner du de variable utgiftene
Inntekt og faste utgifter er de enkle postene i et budsjett. Utfordringen kommer når du skal begynne å regne inn de variable kostnadene.
– Trekk faste utgifter fra inntekten og du ser hva du sitter igjen med av penger til variable utgifter og sparing. Bestem deg for hvor mye du vil bruke på variable utgifter, og før det opp i budsjettet, foreslår Sandmæl.
Nettbanken har svaret
Men det kan være vanskelig å sette seg et realistisk budsjett dersom du ikke vet hvor mye som går med til variable utgifter. Hvor mye bruker du på mat, klær, reiser, bolig og andre utgifter i løpet av året?
– De variable kostnadene er det ofte vanskelig å ha en fullstendig oversikt over, spesielt om man ikke har satt seg opp et budsjett. Et tips er å se på hvor mye du brukte i fjor. I dag bruker de fleste nettbanker, og her blir det stadig enklere å få oversikt over hvor pengene går, sier Sandmæl.
Vokt deg for fellene
Pass på at du får med deg alle utgifter, også de du kanskje glemmer å telle med når du ser på forbruket ditt. Pleier du å kjøpe en bukett blomster hver uke? Da må de med i budsjettet. Likeså hvis du jevnlig skeier ut med nye puter eller pyntegjenstander til boligen.
Glem heller ikke de små utgiftene. En tilsynelatende uskyldig vane som å kjøpe med seg en caffe latte på vei til jobb gir i løpet av et år en utgift på 6000 kroner. Det må du ha med i budsjettet.
– Mange småhandler mat istedet for å gjøre planlagte storinnkjøp, eller de kjøper litt klær nå og litt klær da uten tanke for hvor mye de bruker. Hvis du setter deg et mat- eller klesbudsjett og følger det, vil det være det enklere å få oversikt over utgiftene, sier Sandmæl.
Er det realistisk?
Når budsjettet er satt opp, må du ta noen minutter til å vurdere om det er et realistisk budsjett du har foran deg.
– Hvis du etter å ha satt opp budsjettet ser at du går i underskudd, må du gjøre noe med de variable kostnadene. Mat er det ikke så mye å gjøre med, men da må du stramme inn på forbruksgoder og feriereiser, sier Sandmæl.
Dessverre er det ikke slik at utgiftene er jevnt fordelt utover året. Det vil de fleste av oss merke på lommeboka nå i januar. Enkelte måneder kan være en utfordring for likviditeten i privatøkonomien, og det gjelder det å ta høyde for.
Tenk fremover
– Vi anbefaler at du har en buffer tilsvarende to-tre måneders netto lønn. I en undersøkelse vi gjorde, svarte fire av ti at de hadde en liten eller ingen buffer, og det er urovekkende, sier Sandmæl.
– Det viktig at du setter av penger til buffer og videre sparing. Det er utrolig få som tenker over at de som pensjonister vil sitte igjen med rundt halvparten av lønnen de har i dag. Vil du ha en grei levestandard også som pensjonist, bør du begynne å tenke på pensjonssparing nå, avslutter Sandmæl.
Synes du det er vanskelig å sette opp et skikkelig budsjett? Nordea har laget et budsjettskjema som hjelper deg i gang. Det kan du laste ned her.