Avisene skriver om stadig flere tvangssalg av boliger, og finanskrisen har presset bankenes utlånsrente opp. Flere sliter med å få endene til å møtes, men trangere tider behøver ikke bety ødelagt nattesøvn. Det finnes tiltak som kan hjelpe.
– Bankene er interesserte i at lånetagerne greier å betjene lånene sine. Det er ikke i noens interesse at boligene selges på tvangssalg, forsikrer Liv Irene Haug, forbrukerøkonom i Nordea.
For noe kan det å miste kontroll over egen økonomi oppleves som så vondt at de heller velger å se en annen vei.
– Enkelte havner i en fornektelsessituasjon, hvor de kanskje ikke tar inn posten eller gjemmer den bort i en skuff, for å slippe å møte regningene. Det er noe psykologisk som skjer hos enkelte når de tror de ikke makter det lenger. Det triste er at de fleste kan makte det om de tar det gradvis, sier Haug.
Se problemene i øynene
For selv om de økonomiske problemene virker uoverstigelig der og da, så finnes det råd. Og første skritt er å få hjelp fra noen som kan se realistisk på forholdene.
– I slike situasjoner er det om og gjøre å komme ut av fornektelsen. Få hjelp. Snakk med en rådgiver i banken om situasjonen. Bankene er klare over at dette kan skje, og de vil gjerne hjelpe. Det er ingen som ønsker at folk skal gå til grunne, sier Haug.
Det behøver ikke nødvendigvis være rådgiverne i banken som hjelper deg.
– Er du ung, kan du kanskje snakke med foreldrene om problemet. Men det viktigste er at du tar fatt i situasjonen og får hjelp til å komme deg ut av det. Bare det å begynne å åpne posten igjen er et skritt i riktig retning, sier Haug.
Det er også de som rett og slett ikke har penger til å betale. Hvis du ser at pengene ikke strekker til, bør du ta en prat med rådgiver i banken.
– Ta kontakt med én gang du merker at dette blir litt for trangt, at dette kommer ikke til å gå i lengden, sier Haug.
Kom problemene i forkjøpet
Rådgiverne kan hjelpe deg å finne løsninger du kanskje ikke selv har sett. Og det er ingen grunn til å vente til purringene begynner å dale ned i postkassa.
– Vær gjerne litt forutseende. Hvis du ser at du akkurat klarer deg i dag, men at du ikke vil tåle en renteøkning til, så ta en prat med rådgiver. Be om avdragsfrihet, be om forlengelse av avdragstiden. Hvis du har flytende rente, slik de aller fleste har, så er det stor fleksibilitet rundt dette, sier Haug.
Og Haug er optimistisk om fremtiden. Hun føler seg ganske sikker på at renten skal ned, og hun tror det vil skje fortere enn hun selv hadde forventet.
– Hvis både pengemarkedsrenten og styringsrenten går ned, vil vi se at også huslånsrentene går ned. Det er en viss treghet i dette, for tilliten til bankene må bygges opp igjen. Men får vi tilbake tillitten til bankene igjen, går pengemarkedsrenten ned, sier hun.
Normalt rentenivå
Hun minner også om at renten faktisk ikke er urovekkende høy i dag. Det kan bare slik for de som nylig er kommet inn på markdet.
– Rentenivået er ikke høyt i dag. Det er ikke høyt i forhold til hva vi har sett tidligere, men det er kanskje høyt i forhold til hva mange har vært vant med de siste årene, sier hun.
Og kanskje har økningen i rentenivået vært en vekker for folk. Med det lave rentenivået var det mange la seg til et høyere forbruk enn ellers. Når så renten stiger, innser flere at denne sparingen som finansrådgivere gjerne snakker om, kanskje har noe for seg.
– Vi gjorde en undersøkelse i februar, og der kom det frem noe morsomt. Undersøkelsen viste at når det blir trangere tider, vil de fleste spare mer. Folk lager seg en buffer og sparer til enda dårligere tider. De aller fleste klarer seg derfor fint, selv om nok de kjenner at det blir strammere, sier Haug.