Økonomiske tips for julestria

Slik takler du julestria uten å tømme lommeboka helt.


Hvert år legger vi igjen tusenvis av kroner i butikkene til jul. Det er utgifter til julegaver, julemat, juleklær, julepynt og juletre. En stri strøm av penger ligger som spor etter oss i desember måned. 

Nordea gjennomfører hvert år en undersøkelse over hvor mye nordmenn regner med å bruke på utgifter i forbindelse med jula. I fjor sa vi at vi forventet å bruke 4700 kroner på julegaver og 3700 på andre julerelaterte utgifter, minus reiser. Og tro det eller ei: begge deler var en tilbakegang fra tidligere år.

Økt forbruk i år?
– Ser vi på styringsrenten i desember i fjor, lå den på hele 4,75%, mens den nå i november ligger på 1,5%. Folk har derfor et bedre utgangspunkt enn i fjor, og jeg tror vi vil se en økning i julegavehandelen, med mindre andre faktorer spiller inn, som for eksempel etiske vurderinger, sier Christine Warloe.

Stor glede: Gaver har en verdi i seg selv som ikke gjenspeiles av prisen.

Hun er forbrukerøkonom i Nordea og Vi i villas økonomiekspert. Hun svarer jevnlig på spørsmål fra leserne i Eksperthjelpen.

Boligeiere bruker mest
– De fleste finansierer julehandelen med lønn, oppsparte midler og det at det blir trukket halv skatt i desember. Det er de tre vanligste måtene. 11% sier de bruker kredittkort, og de aller fleste betaler tilbake i løpet av den tiden de har kreditt, sier Warloe.

Ikke uventet er det de voksne og godt etablerte som bruker mest på julehandelen.
– I fjor hadde aldersgruppen 40-53 et budsjett på 5400 kroner, mens aldersgruppen 16-25 hadde et budsjett på 3000 kroner, sier Warloe.

Dette er tall som går igjen når vi sammenligner forbruk med bosituasjon.
– Vi ser også at de som eier bolig bruker mer på julegaver enn de som leier. De som eier bolig forventet i fjor å bruke 5200 kroner i gjennomsnitt, mens de som leide forventet å bruke 3000 kroner. Men det er ikke så uventet, siden det gjerne er flest yngre som leier bolig, sier Warloe.

Fire måter å takle juleutgiftene:
* Sett opp et budsjett. – Lag en liste over hva du skal kjøpe til hvem og hvor mye det skal koste. Prøv å holde deg til lista når du handler, så unngår du dyre panikkjøp, sier Warloe.
* Bruk kredittkort med måte. – Handler du med kredittkort, gjør et overslag så du vet at du har penger til å betale i januar. Det er kjedelig å betale for julegavene utover året og i tillegg måtte betale høye renter, advarer Warloe.
* Vurder alterantive gaveideer. – I stedet for gjenstander kan man gi bort tjenester som har stor verdi for de som får gaven, men som er enkelt for deg som gir den bort. Det kan være alt fra barnepass for småbarnsforeldre til håndverkertjenester
* Foreslå gavering i venneflokken. Istedet for at alle skal kjøpe noe til alle, kan man trekke lodd om hvem man skal gi gave til. Avtal en grense for hvor dyre gavene kan være, så vet alle hva de har å forholde seg til.

Tre gaver som fortsetter å gi:
* Langsiktige gaver. – Hvis du vet at barn eller ungdommer bruker å få mange gaver fra andre i familien, kan man tenke alternativt og for eksempel gi fondsandeler. Akkurat nå er tiden inne for aksjefond. De har et godt utgangspunkt, markedet er i positiv utvikling, men har ennå ikke tatt helt av, sier Warloe.
* Innskudd i BSU. Skal du gi pengegaver til unge mennesker i jobb, gi dem et innskudd i BSU. Ikke bare er det en gave som fortsetter å gi i form av høye renter hvert år, men mottaker får 20% ekstra i form av skattefradrag neste år.
* Etiske gaver. Det blir stadig mer akseptert å gi gavekort fra bistandsorganisasjoner. Velg en sak som står mottakeren nær, og du gir en gave både reflekterer denne og som fortsetter å gi til de som trenger det mest – verdens svakeste. Etiske julegaver får du kjøpt f.eks. gjennom Bistand for barn, Norsk Folkehjelp og Dyrevernalliansen.