Etter kvikkleireskredet i Gjerdrum har mange blitt berørt og mistet boligen sin i katastrofen. Dette har skapt usikkerhet og en bekymring for om man selv bor på kvikkleire, eller er utsatt for andre fareområder.
Ifølge NVE bor 60.000 på kvikkleire i Norge og det er kartlagt over 2000 kvikkleiresoner. NVE har laget et kart som viser kvikkleiresonene i Norge som du kan se her.
Se kart over soner med kvikkleire i Norge her.
Hva er kvikkleire?
Kvikkleire er gammel havbunn. For å forklare hvorfor vi har gammel havbunn på jord flatene, skal vi tilbake til den siste istiden, hvor store deler av landet lå dekket med is.
Når isen smeltet forsvant også vekten, som gjorde at grunnen hevet seg og beveget seg oppover. Kvikkleire finnes derfor under det som kalles den marine grense, som i Norge kan gå hele 220 meter over dagens havnivå.
I naturlig uforstyret tilstand har kvikkleire en fast struktur og tåler en viss belastning. Hvis derimot belastningen blir for stor vil kornstrukturen bryte sammen og leira bli flytende. Det er fordi leirpartiklene ikke har noen bindingskrefter mellom seg.
Derfor kollapser kvikkleire
I utgangspunktet er det ikke farlig å bo på kvikkleire, sier NVE, men hvis leira overbelastet kan det skje et skred.
Kvikkleire kan bli overbelastet av to ting, enten ved en naturlig erosjon eller som følge av menneskelig aktivitet.
Den naturlige erosjonen kan oppstå hvis for eksempel en bekk graver seg inn i siden i bekkedal slik at kvikkleiren kollapser. Det er en prosess som ofte går over mange år.
Den menneskelige påvirkningen kan være ved utgraving eller flytting av masser, sprengning eller vibrasjoner. Mye regn og nedbør over lengre tid kan også påvirke kvikkleire.
Andre faresone områder i Norge
NVE utarbeider ikke bare faresonekart for kvikkleire. Under kan du finne kart over andre områder i Norge som kan være utsatt for naturfarer som flom og skred i bratt terreng.
Se om din kommune er i faresonekartet her.