Innbruddstyven har vanligvis den største risikoen for å bli oppdaget ved å prøve å ta seg inn fra bygningens utside. Risikoen for innbruddstyven blir større når det tar lengre tid og medfører mer støy å bryte seg inn. Da hindrer du i første rekke impulsinnbruddene hvor innbryterne er amatører. Disse er i flertall, og stoppes de, er mye vunnet.
Den profesjonelle innbruddstyven med verktøy kan man sjelden sikre seg helt mot med fysiske beskyttelsestiltak alene.
Alarmer og lys
- Du kan også installere innbruddsalarmanlegg som supplement til den fysiske sikringen. Alarm øker sikkerheten mot innbrudd.
- Andre aktuelle sikringstiltak kan f.eks. være inngjerding, god utvendig belysning og tidsregulerte lysbrytere som automatisk slår av og på lyset når man er bortreist.
- Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd (FG) utarbeider og praktiserer godkjenningsordninger for firmaer og utstyr innen innbrudds- og brannsikring. Godkjenningene baseres på krav i Norsk Standard og europeisk førstandard (ENV). På områder der det ikke fins standarder, utarbeider FG egne regler i samarbeid med tilsvarende organisasjoner i Norden og det øvrige Europa.
Sikre utsatte områder
De mest utsatte stedene er viktigst å beskytte, dvs. de stedene som gir innbryteren den enkleste og minst risikofylte veien inn til din eiendom. Dette gjelder først og fremst alle typer ytterdører.
I hvilken utstrekning og på hvilken måte også vinduer og glasspartier skal sikres, må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Sikringstiltakene er også avhengige av om det gjelder nybygg eller eksisterende bygninger.
Ved sikring av eksisterende bygg, og i forbindelse med planlegging av nybygg, er det viktig å vurdere hvilke bygningsdeler og komponenter som er særlig utsatt. Dette gjelder f.eks.:
- ytterdører med glasspartier i eller i tilknytning til døra, brevsprekk i døra eller andre svakheter i konstruksjonen.
- terrassedører og andre biinngangsdører.
- lett tilgjengelige glassfelter og vinduer med utvendige glassingslister.
- kjellervinduer med enkelt glass og vanlige hasper.
- alle vinduer som er lette å klatre inn gjennom, f.eks. vinduer mot terrasser og balkonger.
Velg en sikker ytterdør som har FG godkjent lås – da er du best sikret mot innbrudd.
Mest utsatt når ingen er hjemme
Boligen er i første rekke utsatt for innbrudd ved fravær. En del av sikringstiltakene mot innbrudd er derfor bare beregnet som fraværssikring. Dette gjelder f.eks. ekstra sikkerhetslåser og vinduslåser. Når man er hjemme kan sikring ellers lett komme i konflikt med kravet til rømningsveier ved brann, eller på annen måte være uhensiktsmessige og tungvinte å bruke. De fleste sikringstiltakene vil gi en viss beskyttelse mot innbrudd både når man er borte og når man er til stede.
Sikringstiltak beregnet bare til bruk når man er hjemme kan være dørkikkert og kraftig sikkerhetslenke, eller helst en stiv dørsperre montert med lange treskruer i stål.
Innbruddssikkerhet for dører
En innbruddstyv vil ofte benytte ytterdøra for å komme inn i boligen, også for å få tyvegodset med ut. Det er derfor viktig å sikre ytterdørene slik at de ikke lar seg åpne fra innsiden i de tilfellene tyven har kommet seg inn på annen måte, f.eks. via et vindu.
De fleste innbruddene skjer med verktøy som tyven lett kan bære skjult, f.eks. en kraftig skrutrekker.
Det kan være vanskelig å sikre vanlige inngangsdører helt mot kraftigere verktøy som store brekkjern, elektrisk drill o.l. Hvis døra er godt sikret, vil det imidlertid bli mye støy og ta lang tid å bruke slikt utstyr. Risikoen for å bli oppdaget vil derfor ofte avverge et innbruddsforsøk.
Ytterdører
En innbruddstyv vil ofte benytte ytterdøra for å komme inn i boligen, også for å få tyvegodset med ut. Det er derfor viktig å sikre ytterdørene slik at de ikke lar seg åpne fra innsiden i de tilfellene tyven har kommet seg inn på annen måte, f.eks. via et vindu.
De fleste innbruddene skjer med verktøy som tyven lett kan bære skjult, f.eks. en kraftig skrutrekker.
Det kan være vanskelig å sikre vanlige inngangsdører helt mot kraftigere verktøy som store brekkjern, elektrisk drill o.l. Hvis døra er godt sikret, vil det imidlertid bli mye støy og ta lang tid å bruke slikt utstyr. Risikoen for å bli oppdaget vil derfor ofte avverge et innbruddsforsøk.
Dørbladet
Dørbladet må ha tilstrekkelig stivhet til at det ikke kan bendes ut og være så solid at det ikke enkelt kan lages åpninger i selve dørbladet.
Nye ytterdører vil normalt ha tilstrekkelig styrke i dørbladet, se Byggdetaljer. Ønsker man å ha glassfelt i døra, bør dette være laminert sikkerhetsglass som er forsvarlig sikret mot fjerning.
Dette gjøres best ved å lime glasset fast, ev. sikre med enveisskruer.
Hengslene
Hengslene må ha godt feste til dørblad og karm med lange treskruer. På baksiden av karmen kan man med fordel benytte forsterkningsplate med gjennomgående skruer til hengselet.
Hengselet må være konstruert slik at dørbladet ikke kan løftes av hengslene eller at hengslene kan skrus av fra utsiden når døra er lukket.
Hengselstappene må heller ikke kunne slås eller skrus ut. Bakkantbeslag vil generelt forsterke hengslet.
I FGs beskyttelsesklasse B2 og B3 skal utadslående dører og dører med trekarm der det ikke er annen karmforsterkning ha minst to bakkantbeslag.
På markedet finnes for øvrig hengsler med integrerte bakkantbeslag.
Karmen
Trevirket må være uten store kvister, sprekker o.l. som svekker karmen vesentlig. Dimensjonene må være tilstrekkelige til å gi godt skruefeste og plass for utsparinger til sluttstykke og hengsler uten at det fører til store svekkelser.
Dimensjoner og sammensetting av dørkarmer er nærmere angitt i Byggdetaljer. Hvordan kilene er plassert ved innfesting av karmen er også veldig viktig.
Tofløyede dører
På tofløyede dører blir sluttstykket for låsreilen montert på det ene dørbladet. Sluttstykket kan da ikke sikres med skråstilt sikringsskrue. Dørbladet der sluttstykket er montert bør isteden forsterkes med et forsterkerskilt med gjennomgående skruer.
Tofløyede dører må også ha solide kantskåter av stål med hevearm. Utsparingen for kantskåter kan svekke treverket i ramtreet, og dørbladet bør derfor ha forsterkerskilt også ved lukkepunktene. Fraværslåsen i en tofløyet dør bør alltid ha hakereile og helst være beskyttet med et langskilt.
Terrassedører
Terrasse- og balkongdører vil som regel ha flere svake punkter enn vanlige inngangsdører og kan derfor være vanskeligere å sikre. Både utførelsen av dørbladet, som gjerne har store glasspartier, og lukkemekanismen (heve-/skyvedørsbeslag) skiller seg fra en vanlig dørkonstruksjon.
Terrassedører kan prøves for innbruddssikkerhet etter retningslinjer fra FG.
Hengslede dører
Når det gjelder hengslede terrassedører vil retningslinjene stort sett være sammenfallende med de tilsvarende kravene for vanlige ytterdører.
Terrassedører har ofte smalt ramtre og det kan være nødvendig å bruke en smalprofil sikkerhetslås. Låsen bør ha hakereile. En terrassedør med store glassfelt og smalt ramtre vil ofte ha svakere og mindre stivt dørblad enn en massiv dør. Dette kan man til en viss grad kompensere for med espagnoletter med hakereiler, som gir døra flere lukkepunkter.
Brystningsfeltet må være slik festet at demontering fra utsiden ikke er mulig med vanlig håndverktøy. Det samme gjelder glassingslister og glassruter. Innbruddshemmende glass kan også være aktuelt på spesielt utsatte dører.
Heve-/skyvedører
Må tilfredsstille de samme kravene som hengslede dører, men skal i tillegg sikres mot at dørbladet kan løftes av føringen (hjulene) i terskelen. Dette kan man forhindre f.eks. ved at låshaken på hakereilen(e) vender opp, eller ved å montere en spesiell sperreanordning mellom toppkarmen og dørbladet.
På skyvedører bør man alltid bruke lås med hakereile. Hakereiler forutsetter også at sluttstykket er tilsvarende godt festet. En tilleggshakereile kan med fordel benyttes fra skyvefeltet og inn mot fastfeltet. Tilleggshakereilen kan betjenes kun med hendel på innsiden.
Vinduer
Det er risikabelt for en innbruddstyv å klatre gjennom et knust vindu . I en del tilfeller vil innbruddstyven knuse vindusglass for å kunne åpne et vindu eller en glassdør som ikke er tilfredsstillende låst fra innsiden.
En god løsning kan være å bruke en dørvrider som må låses opp med kode. I spesielt utsatte vinduer eller glassdører bør man bruke godkjent innbruddshemmende glass minimum klasse P6A etter NS-EN 356. FG-godkjent gitter eller en innvendig montert beskyttelsesplate av minst 6 mm polykarbonat kan benyttes i tillegg til glasset.
Sikring av ruta
For innsetting av isolerruter brukes utvendige glassingslister som ofte er dårlig festet og lett kan fjernes, f.eks. med en vanlig skrutrekker. Ved å fjerne hele ruta i et vindu eller i en terrassedør kan åpningen gi tilstrekkelig passasje til å frakte ut større tyvegods.
Det er derfor viktig å sikre glassingslistene best mulig på alle vinduer og dører som kan nås fra utsiden. Det vil være tilstrekkelig å sikre to motstående lister. Fugemasse som ”limer” glasset mot glassfalsen er enkelt og effektivt, og/eller bruke enveisskruer.
De fleste vindus- og terrassedørsprodusenter bruker slik fugemasse. Det er viktig at heftegenskapene på fugemassen kan dokumenteres. Byggforsk utfører praktiske bryteforsøk for å kontrollere at ruta ikke kan fjernes fra rammen.
Enkelte leverandører av vinduer i vinyl eller aluminium benytter innvendige glasslister. Denne konstruksjonen gjør det umulig å fjerne ruta fra utsiden, og er følgelig et meget godt alternativ med hensyn til innbruddssikkerhet.
De Europeiske førstandardene ENV 1627 – 1630 omhandler test av innbruddssikkerhet på vindu.
Kilde: SINTEF Byggforsk