Sjekk boligens brannsikkerhet

Som boligeier er du ansvarlig for brannsikkerheten. Ved jevnlige egenkontroller kan du gjøre mye for å redusere brannrisikoen. Her er et enklet skjema for egenkontroll.

Hver dag før du legger deg:

  • Sjekk at komfyr, vaskemaskin og tørketrommel er slått av
  • Slå av TV-en med av-knappen der slik finnes, ikke bare med fjernkontrollen
  • Sjekk at levende lys er slokket
  • Sjekk at ingen ovner, transformatorer eller ladere er tildekket


Hver måned:

  • Test røykvarsleren ved å bruke testknappen
  •  Test jordfeilbryter i sikringsskapet


Hvert kvartal:

  • Sjekk at nåla i trykkmåleren på brannslokkeapparatet peker på det grønne feltet
  • Vend pulverapparatet opp ned et par ganger, slik at pulveret ikke klumper seg
  • Sjekk at husbrannslangen er tilkoblet og fungerer
  • Rengjør kjøkkenvifta for brannfarlig fett


Hvert halvår:

  • Gjennomfør brannøvelse for hele familien
  • Test røykvarsleren med røyk
  • Undersøk om det er svimerker eller sterk varmgang i sikringsskape
  • Stram til eventuelle skrusikringer i sikringsskapet


Hvert år:

  • Bytt batteri i røykvarsleren
  • Se etter svimerker i støpsler, kontakter, lamper og annet elektrisk utstyr


Hvert femte år:

  • Få en godkjent el-installatør til å gjennomføre en el-sjekk i boligen

Vil ha ny offensiv mot dødsbranner

I sitt nittiende år med brannforebyggende arbeid er det lite som tyder på at Norsk brannvernforening har utspilt sin rolle. Antall omkomne i brann øker igjen etter at dødsbrannstatistikken har vist en positiv trend de senere årene.

−Med 51 omkomne så langt i år viser dødsbrannstatistikken 11 flere omkomne enn i hele fjor. Det er illevarslende. Også fordi det fortsatt gjenstår nesten to måneder av inneværende år, sier administrerende direktør Dagfinn Kalheim i Norsk brannvernforening.

7. november fyller Brannvernforeningen 90 år. Fra den nye regjeringen ønsker Kalheim seg politikk som bidrar til økt brannsikkerhet i hjemmene til personer som tilhører risikoutsatte grupper. Det gjelder for eksempel eldre personer med nedsatt funksjonsevne, personer med rusproblemer og minoritetsspråklige med en annen sikkerhetskultur enn den norske.

−At eldre personer er en spesielt utsatt gruppe vet vi fra dødsbrannstatistikken. I følge tall fra DSB er dødshyppigheten nær fem ganger høyere hos personer over 70 år enn hos den øvrige delen av befolkningen. Når det gjelder brannrisikoen hos andre utsatte grupper er det behov for en mer systematisk kartlegging, presiserer Kalheim.

Brannvernforeningen har lenge ment at et kommunalt samarbeid mellom hjemmetjeneste og brannvesen er en hensiktsmessig modell for å få kartlagt og fulgt opp brannsikkerheten hos risikoutsatte grupper. En del kommuner har allerede etablert et slikt tverretatlig samarbeid.

− Svakhetene ved disse ordningene er at de i liten grad er formalisert, og ofte uten politisk forankring i kommunestyret, påpeker Kalheim.

Både dette og en rekke andre forslag til tiltak som kan bedre brannsikkerheten for risikoutsatte grupper er nedfelt i NOU-rapporten «Trygg hjemme», som regjeringen Stoltenberg mottok i januar i fjor.

−«Trygg hjemme» gir en god situasjonsbeskrivelse og har mange gode forslag til tiltak. Men disse har bare verdi dersom de blir omsatt i praktisk politikk. Med tanke på den kommende eldrebølgen kan jeg ikke se at den nye regjeringen har råd til å la være, sier Kalheim.

Selv planlegger Brannvernforeningen et informasjonsprosjekt rettet mot pårørende til personer som tilhører risikoutsatte grupper. Hensikten er å gi de pårørende økt kunnskap og bevissthet om enkle brannverntiltak for personer i risikogruppene.

−Pårørende er en viktig ressurs som må utnyttes bedre i brannvernarbeidet. Vi må klare å mobilisere de pårørende for å få til en varig nedgang i antall omkomne i brann, fremholder Kalheim.

Kilde: Norsk Brannvernforbund

13. november 2013