Mens maur tidligere var avhengige av sterke vinder for å fraktes langt av sted, reiser de nå fra kontinent til kontinent gjennom flybaggasje.
– Særlig import av planter og jord har vært med på å spre forskjellige maurtyper på kryss og tvers av kloden. Småkryp gjemmer seg lett i jordklumper eller blader, sier biolog Stein Norstein i Anticimex.
Denne reisevirksomheten er ikke helt problemfri.
– Mange av maurtypene er ikke vant til et kaldt klima, og de vil ikke overleve ute i norske temperaturer. Men inne i husene våre er det varmt hele året, så her kan maurene bo. De fleste gjør ikke skade, men folk er likevel ikke glad for å dele bolig med maur, sier Norstein.
Uønskede maurarter
Rådgiver Torstein Kvamme forsker på maur Norsk Institutt for skog og landskap. Han mener vi må belage oss på flere maur i fremtiden.
– Det oppdages nye arter hvert år her til lands, både arter som naturlig holder til her og arter som kommer med import av varer. Mange av dem er vanskelige å skille fra arter vi har her. De kan derfor få tid til å etablere seg hos oss hvis de blir oversett, sier han.
Såkalte faraomaur (Monomorium pharaonis) og spøkelsesmaur (Tapinoma melanocephalum) har etablert seg innendørs. Da er det vanskelig å bli helt kvitt dem igjen.
Andre uønskede marurarter er det fortsatt mulig å bekjempe i Norge, blant annet storhodemaur, som består av en hel slekt der artene kan gjøre mye skade innendørs. Andre arter som kan tilpasse seg norsk klima er asiatisk gigantmaur og argentinermaur.
Disse typene kalles dørstokkarter, de banker på døra og vil inn.
– Man vet ofte ikke hva det innebærer at en ny art slår seg ned. De kan oppføre seg helt annerledes i nye omgivelser enn de gjorde i sitt opprinnelige hjemland og true arter som allerede er en del av norsk fauna, sier Kvamme.
Noen maurtyper kan dessuten gi astmatiske plager for personer som er spesielt sensitive.
– En del arter er utstyrt med en brodd. Stikk eller bitt kan være ubehagelige, og for allergikere som er særlig følsomme kan mange stikk være farlig, sier Kvamme.
Vanskelige å bli kvitt
Biolog og skadedyrekspert, Stein Norstein i Anticimex forteller at utenlandsk maur må bekjempes på en annen måte enn de norske.
– Norsk maur bor som regel ute, mens de utenlandske gjerne flytter inn. Ved å spraye rundt huset vil de norske holde seg unna. De utenlandske lar seg ikke stanse så lett. De finner bare andre steder i huset hvor de etablerer nye kolonier, sier Norstein.
Løsningen er å mate mauren med åte tilsatt for eksempel steriliserende hormoner.
Ved å legge ut åte med hormoner, kan man gjøre dronninger sterile.
– Arbeiderne trekker åtet inn til dronningen. Når hun spiser det, blir det som å ta p-piller. Hun slutter å produsere egg.