Hjortelusflue: Biter denne parasitten deg kan du klø i ett år

Hjortelusflua (Lipoptena cervi) klistrer seg fast til kroppen. Blir du bitt av en hjortelusflue, kan få en hard rød kul og klø i ett år. Hjortelusflua er en blodsugende parasitt som finnes i hopetall i skogen om høsten.


Hjortelusflue i Norge

Hjortelusflue, også kalt elgflua, er en blodtørstig parasitt på rådyr, elg og hjort, men biter også mennesker.

Stikker det plutselig i nakken eller på armer og bein når du er på skogstur, er det mest sannsynlig at det er hjortelusflua som er på ferde.

Hjortelusflua er mest plagsom på høsten

Hjortelusflua er mest plagsom for folk i perioden august til de første frostnettene, altså i den perioden hvor vi oftest ferdes i skog og mark. På spesielt varme somre, som i år, kan den dukke opp så tidlig som i juli.

I denne perioden er hjortelusflua på jakt etter en ny vert, og problemet med hjortelusflua er at den tror alt som beveger seg i skogen er elg, hjort eller rådyr.

Er du riktig uheldig kan du få over femti hjortelusfluer krabbende rundt i hår og skjegg og i og innenfor klærne.

Når en hjortelusflue har landet kaster den vingene og blir værende på verten for å suge blod.

Bitt fra hjortelusfluer er plagsomme

Mennesker blir av og til bli bitt av hjortelusflua, men når den biter oss er det  ved en feiltagelse. Den synes menneskeblod smaker ufyselig.

Hjortelusflua er 4,5 til 5mm lang og kan heldigvis ikke bruke oss som vertsdyr.

Bitt fra hjortelusfluer er i seg selv er ufarlige. Har du først blitt bitt, er det individuelle forskjeller på hvordan du merker det.

Enkelte opplever opphovning og kløe, og en hard rød kul som i ekstreme tilfeller kan vare i ett år.

Ofte klør stikkstedet intenst i 14-20 dager.

​Det er også kjent fra Mellom-Europa at hjortelusflua kan spre bakterien Bartonella schoenbuchensis fra rådyr til mennesker. Den langvarige kløen skyldes muligens en Bartonella-infeksjon. ​​

Forebygging og behandling av hjortelusflue

Det er ikke lett å beskytte seg mot hjortelusflua når man er ute i skog og mark. Vanlig myggmiddel fungerer ikke.

Her noen tips til hvordan du unngår å bli bitt av hjortelusfluer:

  • Kle deg godt. Fluene lander oftere på overkroppen, særlig på ryggen, enn på underkroppen. Ta gjerne på deg en caps.
  • Ta med deg en kam, da får du raskt gredd dem ut av håret.
  • En undersøkelse fra Finland viser at fluene oppsøkte svarte og røde klær oftere enn hvite klær.
  • Plukk av fluene så raskt som mulig etter at de har landet, før de kommer under klær og i håret.
  • Å klemme dem i hjel nytter ikke mot hud, da de er læraktige og flate. Det beste er å knipe dem med fingrene og kaste dem vekk.

Hvor finnes hjortelusflua?

Hjortelusflua i Norge ble for første gang oppdaget på elg i Halden i 1983 og har spredt seg videre.

  • I 2006 var hjortelusflua vanlig i Østfold, Akershus øst for Oslo og sørlige deler av Hedmark og vestsiden av Oslofjorden.
  • Fra 2013 ble den vanlig i sørligvestlige deler av Oslo-marka,dørlige deler av Bærumsmarka og i Romeriksåsene.
  • Fra 2015 er det gjort flere funn i ytterkantene av Nordmarka. Hjortelusflua er nå også vanlig i Vestfold og sørøstre deler av Buskerud og Telemark. Den har også spredd seg fra Kristiansand til traktene rundt.

Tidligere trodde man at hjortelusflua ville spre seg Trøndelag. Grunnen er at i Finland finnes hjortelusflua nord til 65 °N. Men det ser ut til at ekspansjonen nordover har stagnert på 61 °N, det vil si aksen Lillehammer – Rena, tilsvarende litt nord for Mora i Sverige.

Det er også sannsynlig at hjortelusflue kan etablere seg på Vestlandet.

Fakta om hjortelusflue

  • Siden 1960-årene har hjortelusflua spredt seg gjennom Skandinavia.Arten regnes i Finland som en østlig inndvandrer, mens danske og svenske stammer har kommet fra sør.
  • Hjortelusfluer kan også slå seg ned på andre dyr, som hund og hest.
  • Hjortelusfluer er kanskje et nytt problem her i Norge, men den er dokumentert som et problem alt for 5200 år siden. Det ble nemlig funnet deler av fire ulike hjortelusindivider på steinaldermannen»Ôtzi».
  • Om den ikke finner en vert innen fem dager vil de sannsynligvis dø.
  • Når fluen suger blod svulmer bakkroppen opp.

Kilder: Folkehelseinstituttet, Aftenposten, Wikipedia og helsenorge.no