Skjeggkre er et skadedyr som er vanskelig å bli kvitt
Skjeggkre er i slekt med sølvkreet, men er større og trives i tørre omgivelser. Bilde: Mycoteam

Slik bekjemper du skjeggkre

Insektet, skjeggkre, har de siste årene blitt et stort problem i Norge. Insektet utgjør ingen helsefare, men mange opplever det som psykisk terror å ha det kravlende rundt i huset. Heldigvis kan du gardere deg og bekjempe dem – Les hvordan du gjør det her. 

– Skjeggkre er blitt et stort problem i moderne hus i Norge. Det er vanskelig å få bukt med fordi det sprer seg i hele huset og formerer seg raskt, sier rådgiver Ove André Karlsen i rådgivingsselskapet Mycoteam til Newswire.

Skjeggkreene ble for første gang oppdaget i Oslo-området i 2013 og i dag finnes det eksemplarer av arten over hele landet. Skjeggkre trives godt i nyere hus med god isolasjon, men overlever ikke ute i norsk natur. 

Les artikkelen, eller velg emne her: 

Hva er skjeggkre?

Skjeggkre (Ctenolepisma longicaudata) er et lite insekt som er en slektning av sølvkre, som trives på baderommet og andre fuktige steder, men skjeggkre er annerledes og kan gjøre større skade.

– I motsetning til sølvkre liker skjeggkre seg best på tørre og varme steder, og de bruker gjerne hele bygningsstrukturen i huset. De elsker mørke plasser, som under lister, i veggen, i kott eller skap. I løpet av livet kan de legge rundt 150 egg. Favorittretten er gamle bøker og annet papir, sier Karlsen.

I vårt naboland Sverige har skjeggkre gjort skader i museer og arkiver. Arten er nærmest altetende, men særlig cellulose, som finnes i papir, er en viktig næringskilde.

– Skjeggkre tåler lange perioder uten mat, og de overlever i tørre omgivelser. Den kan bli opptil to centimeter lang. I tillegg kommer de lange antennene og haletrådene som er like lange som kroppen. Insektet har en levetid på rundt syv år, sier Karlsen.

Hvor oppholder skjeggkre seg
Skjeggkre har blitt observert i hele landet, men trives aller best i nye boliger.  Arten liker å oppholde seg på varme og tørre områder og livnærer seg på cellulose.

Fordi de liker varme konstruksjoner kan de ofte finnes i rom med varmekabler og i nye bygg, der papp, papir og gipsplater er brukt. Skjeggkre har ikke noen fiender innenfor og isolering hjelper den å gjemme seg. 

Er skjeggkre farlig for helse og bolig?

Skjeggkre medfører ikke noen direkte helsefare og gjør ikke skade på boligen, men for mange oppleves det som psykisk terror når det kravler og kryper rundt i huset.  

– Til forskjell fra sølvkre kan skjeggkre opptre i store antall, og de trives godt både på soverommet og i stua. Det kan føles veldig invaderende fordi man ikke klarer å unngå dem, sier Karlsen.

Skjeggkre sprer seg i hele bygningsstrukturen og er vanskelig å bli kvitt. Foto: Rolf Magnus W. Sæther

Salg av bolig med skjeggkre

Kreet skaper hodebry når man skal selge bolig. 

– Mange unnlater å legge inn bud hvis det opplyses om insektproblemer i huset eller leiligheten, eller de legger inn et lavt bud. Dersom det ikke opplyses om at det er skjeggkre i boligen, oppstår det gjerne konflikter i ettertid. Boligkjøpere har forlangt store prisavslag på grunn av skjeggkre, sier Karlsen.

Sprer seg i postpakker og feriekofferter

Skjeggkreene sprer seg med alle slags varer, med postpakker som bestilles på nettet, i emballasje på for eksempel møbler vi har kjøpt eller i feriekofferten. 

Man kan ta noen forholdsregler for å unngå å få insektene inn i huset. 

– Alle klær som har vært med på reise bør kjøres rett i vaskemaskinen. Pakker og brev som kommer i posten eller leveres på døren, bør sjekkes slik at man oppdager eventuelle insekter, sier Karlsen. 

Skjeggkre befinner seg også på skoler, i barnehager og på arbeidsplassen. Garder deg derfor med å gjennomgå vesker og skolesekker som kan ha stått på gulvet eller oppholdt seg i et miljø der du vet skjeggkreet har bosatt seg.

Men det er ikke lett å beskytte seg helt mot at småkrypene kan komme inn i boligen.

– De fullvoksne innsektene er enkle å legge merke til, men de unge individene, som er mye mindre, er det vanskelig å få øye på, sier han.

Skjeggkre er vanskelige å bli kvitt

Et annet problem med skjeggkre er at de sprer seg fort.

– Har de først kommet seg inn i én leilighet, tar det ikke lang tid før de også oppdages i andre leiligheter i boligblokken. Det må man ta hensyn til når man skal gjøre undersøkelser og bekjempe insektene, sier Karlsen.

Har du først fått skjeggkre i huset, er det nærmest umulig å bli kvitt dem.

– Det er verken effektivt eller akseptabelt med omfattende bruk av insektgift innendørs. Man må heller finne ut hvor de holder til og legger egg, og så gradvis redusere antallet med en systematisk fangst, sier Karlsen.

Det vanligste har vært å sette ut limfeller, men det er vanskelig å fange alle i løpet av kort tid.

– I rekkehus og blokker kan det komme insekter fra andre leiligheter, og da kan det være umulig å bli kvitt dem. Da vil det hele tiden komme nye insekter, sier Ove André Karslen i Mycoteam.

Skjeggkreene sprer seg med alle slags varer, med postpakker som bestilles på nettet, i emballasje på for eksempel møbler vi har kjøpt eller i feriekofferten. Foto: GettyImages

Redusering av skjeggkre bestanden i Norge

I en pressemelding fra Folkehelseinstituttet og Norsk Hussopp Forsking, sier fagsjef Øyvind Magerøy at de endelig har funnet en effektiv bekjempelsesmetode mot skjeggkre.

Metoden er et forgiftet åte som har vist seg å ta livet av skjeggkre i løpet av kort tid. Et middel som i dag også har blitt sett i bruk mot kakerlakker og maur.

– I laboratorietester har vi sett at forgiftet åte tar knekken på skjeggkreene. Ved å spre åtet på mange steder i leiligheter eller hus, samtidig som vi fjerner konkurrerende mat, ser vi at de blir færre på svært kort tid, sier forsker Anders Aak på Folkehelseinstituttet i meldingen.

Det forventes at 90% av bestanden vil kunne reduseres i løpet av 6 uker.

– Vi kan ikke være helt sikre på at metoden utrydder dem helt. Det kan være noen få individer som overlever. Livssyklusen deres er så lang at det tar opptil to år før man vet om man er kvitt dem. Likevel vil bestanden være så liten at det ikke oppleves som et problem. Samtidig er spredningsfaren fra en liten skjeggkrebestand mye lavere, sier Aak.

Metoden er resultat av ett forskningsprosjekt. De forsikrer at giften ikke er farlig for mennesker, men påpeker at husholdninger med små barn og dyr likevel skal være forsiktige. 

Dette kan du gjøre selv:

  1. Sett ut limfeller for å finne ut hvor i boligen de bor og for å redusere antall skjeggkre.
  2. Finn ut hvor de legger egg –  å gå systematisk i verk med fangsten et sted av gangen.
  3. Støvsug ofte for å fjerne mattilgang.
  4. Fjerne mulige gjemmesteder ved for eksempel å reparere gulvbelegg, løse fuger og tette langs lister.
  5. Skjeggkre tåler tørrere forhold enn sølvkre. Likevel kan reduksjon av fuktige forhold og temperatur i boligen hjelpe.
  6. Husk at du fortsatt må unngå å få nye skjeggkre inn i huset.

Fakta om skjeggkre:

  • De tilhører børstehaler som er blant de eldste insektene på jorden.
  • Voksne individer er 10-18 mm lange, mens nymfer varier fra 2 til 10 mm.
  • De ble for første gang beskrevet fra Sør-Afrika i 1905. I Sverige ble de oppdaget i 1994, altså lenge før i Norge.
  • Skjeggkreet er i likhet med sølvkreet nattaktive insekter.
  • De spiser  både plante- og dyremateriale, brødsmuler, mel, matrester, døde insekter, tørre blader eller andre organiske materialer.
  • Utvikling fra egg til voksen strekker seg normalt opp mot tre år.

Kilder: Newswire, Folkehelseinstituttet, Norsk Hussopp Forsikring

10. februar 2020