Flaggermus i Norge
Flaggermus finnes i hele verden, med unntak av Arktis og Antarktis. Her hjemme finnes det flaggermus i alle landets fylker.
Alle de 12 flaggermusartene vi har her i Norge er små, og lever av insekter og edderkoppdyr.
Alle flaggermus er fredet etter norsk lov, og mange av artene er oppført på den nasjonale rødlisten over sjeldne og truede arter.
Det vil si at det er ulovlig å fange eller avlive flaggermus uten tillatelse. Kun i spesielle tilfeller gis det tillatelse til felling av flaggermus. Det er også ulovlig å gjøre skade på deres bo.
Norge har gjennom Bonnkonvensjonen og Bernkonvensjonen forpliktet seg til å ta vare på flaggermus.
Lær mer om flaggermus
Denne saken er ganske lang, men du kan trykke på lenkeneunder for å hoppe til ønsket avsnitt.
- Flaggermus i Norge
- Kjennetegn
- Flaggermusarter i Norge
- Flaggermus i hus
- Flaggermus og lyd
- Flaggermus og lukt
- Slik sikrer du huset
- Sett opp flaggermuskasser
- Er flaggermusbitt farlig?
- Fakta om flaggermus
Hva spiser flaggermus?
Alle flaggermusene vi finner i Norge spiser insekter. Én flaggermus kan spise mellom 1000 og 3000 insekter hver natt. De spiser også insekter som lever av avlingene våre.
Og nei, det finnes ikke blodsugende flaggermus i Norge eller i resten av Europa, men i Sør- og Mellom-Amerika finnes det tre flaggermusarter som lever av blod.
De øvrige 1300 artene i verden lever i hovedsak av insekter, men også alt fra frukt, nektar og pollen til fisk og mus.
Flaggermus er pattedyr og ungene drikker melk fra moren den første månedene.
Kjennetegn
Flaggermus minner om en mus med vinger. De skiller seg fra mus og rotter ved at de ikke er gnagere, noe som er tydelig på tannsettet.
Flaggermusene har vinger som består av tynn flyvehud mellom forbeina, bakbeina og halen.
De bruker ekkolokasjon med høyfrekvente lyder for å navigere, noe som gjør de til svært dyktige flygere.
I løpet av høsten går flaggermusene i dvale og kroppstemperaturen senkes til noen få grader. De er avhengige av et frostfritt, men kjølig miljø med stabile temperatur- og fuktighetsforhold
Flaggermusens avføring består av insektrester, men kan minne om muselort.
Flaggermus som kommer seg gjennom det første leveåret, kan bli svært gamle. De kan ofte bli 10 år, men det er også dokumentert individer på 30 og 40 år.
En flaggermus i Gudbrandsdalen freser mot fotografen. Foto: iStockphoto
Flaggermusarter i Norge
- Skjeggflaggermus (Myotis mystacinus): Skjeggflaggermusen er utbredt og ganske vanlig i Sør-Norge. Finnes opp til Nord-Trøndelag.
- Skogflaggermus (Myotis brandtii): Skogflaggermus er utbredt nordover til Trøndelag, men på Vestlandet kun påvist i Møre og Romsdal.
- Børsteflaggermus (Myotis nattereri): Lenge trodde man at denne arten var utdødd i Norge, da den siste kjente observasjonen var i 1961. Imidlertid ble børsteflaggermus observert på Hadeland igjen i 2010.
- Vannflaggermus (Myotis daubentonii): Vannflaggermus finnes nordover til Trøndelag. I Store deler av Europa, inkludert Norge, er vannflaggermus bærer av en type rabiesvirus European bat Lyssavirus, EBLV).
- Dvergflaggermus (Pipistrellus pygmaeus): Dvergflaggermus er Europas minste flaggermusart. Etter vinterdvalen kan den veie så lite som 3 gram.
- Tusseflaggermus (Pipistrellus pipistrellus): Tusseflaggermus er svært dvergflaggermus, men noe større. Vanlig i Europa, men sjelden i Skaninavia. Kun påvist en gang i Norge.
- Trollflaggermus (Pipistrellus nathusii): Trollflaggermus ble først funnet i Norge på 1980-tallet. Det er ikke kjent om arten reproduserer eller overvintrer i Norge.
- Storflaggermus (Nyctalus noctula): I Norge er arten storflaggermus sjelden og det er usikkert om arten yngler her.
- Nordflaggermus (Eptesicus nilssonii): Nordflaggermus er den eneste flaggermus som finnes i hele Norge.
- Skimmelflaggermus (Vespertilio murinus): Det er spredte funn av Skimmelflaggermus fra Østfold til Sør-Trøndelag.Den jakter bytte som mygg, vårfluer og møll.
- Bredøre (Barbastella barbastellus): Flaggermusarten bredøre regnes som kritisk truet.
- Brunlangøre (Plecotus auritus): Brunlangøre har ører som er nesten like lange som kroppen. Den forekommer i Sør-Norge til Trøndelag.
Flaggermus i hus
Noen ganger slår flaggermus seg ned i hus og de trenger ikke store åpningen for å komme seg inn gjennom sprekker og hull.
De flaggermusartene som oftest påtreffes i hus i Norge er nordflaggermus, dvergflaggermus og brunlangøre.
Vanlige steder å finne flaggermus i hus er under takstein, i sprekker mellom pipe og tak/vegg, på ubebodde loft, under takskjegget, bak vinduslemmer og inne i ventiler og vegger.
Om du har fått flaggermus i hus trenger du normalt ikke bekymre deg for skader på innbo eller bygg. De gnager ikke ganger og hull i treverket slik som mus gjør, de benytter allerede eksisterende sprekker og åpninger.
Det er i hovedsak to utfordringer som kan oppstå med flaggermus i huset:
1. Flaggermus og lyd
Flaggermus er ganske stille og det er grunnen til at mange ikke vet at de har flaggermus i hus.
Noen ganger kan lydene oppleves som et problem, og det er når en ynglekoloni har slått seg ned i en vegg nært et oppholdsrom. Lydene kommer fra hunnene som kommer hjem på natten for å die ungene sine.
Når ungene er flygedyktige og forlater kolonien vil flaggermuslydene opphøre.
2. Flaggermus og lukt
Som nevnt tidligere består flaggermusens avføring av insektrester og den tørker fort ut. Den ligner på husmusens avføring, men forskjellen er at den smuldrer opp til støv hvis man klemmer på den.
Hvis du bor i et normalt godt ventilert hus vil ikke ekskrementer fra flaggermus avgi sjenerende lukt, og i mange tilfeller kan luktproblemer løses ved å gjøre noen små grep i ventileringen på stedet.
Mer alvorlige og langvarige luktproblemer oppstår gjerne dersom en større koloni har tilhold på samme sted gjennom en årrekke. Da kan det danne seg betydelige mengder med avføring. Dyrenes urin kan også forårsake fukt- og luktproblemer, dersom utluftingen er dårlig.
Slik sikrer du huset
Den eneste effektive måten å forhindre at flaggermus slår ned i bygninger er å stenge dem ute. Fangst og «utkastelse» uten å sikrebygningen vil bare føre til at de kommer inn igjen.
I og med at dette er en omfattende jobb bør man få et skadedyrsfirma som har erfaring med flaggermus til å utføre sikringen.
Før sikring må man finne ut hvordan flaggermusene kommer seg inn og ut. Dette gjøres ved å observere flaggermusene på kveldstid når de flyr ut. Det kan også gjøres på dagtid ved å se etter åpninger og andre spor som slitasje og skitt i sprekker og åpninger.
For å sikre at flaggermusene ikke kommer inn i huset, må alle åpninger over 7 mm som flaggermusene bruker eller kan bruke tettes med finmasket plastnetting, plast, tetteskum eller andre tettematerialer.
En må la enkelte av åpningene være dekket av netting eller plast som henger løst ned foran åpningen slik at dyrene kan komm seg ut, men ikke inn igjen. Nettingen må være lett og henge tett inntil veggen, slik at flaggermusene kan komm seg ut, men ikke klatre inn igjen.
Flaggermus som blir innestengt vil kunne føre til et større problem for beboerne enn tidligere. Dyrene vil forsøke å finne andre veier ut og kan dukke opp i stue eller soverom. Døde dyr kan dessuten føre til luktproblemer.
Når man har fått bekreftet at alle flaggermusene er ute bør alle sprekker og åpninger tettes permanent.
Sikringsarbeid skal kun gjøres i september måned. Grunnen til at man ikke skal gjøre dette om sommeren, senhøsten eller vinteren, er at på sommerstid er det unger i koloniene og på senhøsten/vinteren har flaggermusene gått i dvale.
Sett opp flaggermuskasser
Flaggermus flytter gjerne frivillig ut av hus og ut i flaggermuskasser om forholdene ligger til rette for det. Så du vil hjelpe flaggermusene kan du sette opp flaggerhuskasser som de kan benytte i ungeperioden på sommeren og paringstiden på høsten.
Flaggermus føler seg tryggest når den har klemt seg inn et trangt sted – da er den sikrest på at et større dyr ikke kan ta den.
Hjelp flaggermusene ved å sette opp en flaggermuskasse. Foto: Magne Flåten – Eget verk, CC BY-SA 4.0.
Flaggermuskassene bygges vanligvis i tre, eller en blanding av tre og betong. Kassene bør være åpne i bunnen slik at det ikke blir arbeid med rengjøring. Det gjør det også vanskeligere for rovdyr å komme til.
Flaggermuskassene bør henges opp et sted der katter og andre rovdyr ikke kommer så lett til. Varme er viktig, så kassene bør henges i sørveggen. De bør også henge opp under takskjegget, men slik at det ikke blir skygge på flaggermuskassen.
I vanlige flaggermuskasser får en oftest dvergflaggermus, nordflaggermus og skjeggflaggermus.
Du kan lese mer om flaggermuskasser på nettsidene til Norsk Zoologisk Forening.
Er flaggermusbitt farlig?
Selv om flaggermus har tilhold i et hus, så utgjør de vanligvis ingen helserisiko for mennesker som bor der. Hvis man derimot håndterer flaggermus og blir bitt, øker risikoen selv om den er svært liten.
Det er funnet vannflaggermus i Norge med den alvorlige sykdommen flaggermusrabies, som smitter gjennom flaggermusbitt, kloring eller spytt på slimhinner eller skadet hud. Derfor skal man alltid bruke beskyttelseshansker når man håndterer flaggermus. Det gjelder også om den er død.
Flaggermusbitt skal rengjøres grundig så raskt som mulig med såpe og rikelig rennende vann. Kontakt alltid lege.
Men det er ingen umiddelbar fare for rabiessmitte ved å ha flaggermus i huset der man bor. Hvis du finner en død flaggermus innendørs bør eventuelt søl vaskes med vanlig husholdningsklorin eller alkoholbaserte desinfeksjonsmidler. Bruk alltid hansker.
Fakta om flaggermus
- Flaggermusenens vitenskaplige navn er Chiroptera
- En dvergflaggermus veier ca. 5 gram
- Flaggermus er det eneste pattedyret som kan fly ved å slå med vingene
- Norges kjappeste flaggermus kan fly i 50 km/t
- I dvale slår flaggermusens hjerte 4 ganger i minuttet
- Hunnflaggermus får 1-2 to unger hvert år
- Flaggermus kan bli mer enn 30 år
- Flaggermus ser bare i svarthvitt
- Flaggermus kan henge på hodet i mer enn en måned
- En flaggermus er voksen etter ett år
Kilder: natgeo.no, Folkehelseinstituttet (FHI), miljostatus.no, miljodirektoratet.no, Wikipedia, zoologi.no