Fukt i kjeller: Undersøk om kjelleren har fuktproblemer!

Mange kjellerrom har fuktskader og generelt et fuktig klima. Særlig i kjellere som innredes som oppholdsrom kan det oppstå alvorlige sopp- og fuktskader dersom konstruksjonene har feil oppbygning. Fukt i kjeller og fuktskader kan ha negative konsekvenser for inneklimaet.


Årsaker til fukt i kjeller:

Salt- og kalkutslag

Grunnmuren kan ta opp vann fra jorda som ofte inneholder vannløselige salter som nitrater og klorider, som kan skape fukt i kjeller. Når saltholdig vann transporteres mot overflaten og fordamper, blir saltene igjen. Ved tilstrekkelig tilgang på fuktighet danner saltene saltkrystaller. Hvis det saltholdige vannet møter et tettere sjikt, for eksempel en puss, vil saltene avleires og krystalliseres.

Krystallisering av salter skjer med høyt trykk og stor volumøkning. Konsekvensen er at puss og mørtel sprenges av og at tette malingssjikt blærer. Saltutslag har ingen helsemessige konsekvenser. Saltkrystaller kan forveksles med muggsoppvekst, men en forskjell er at saltkrystaller fra nitrater og klorider er lett løselige i vann.

Saltutslag kan dessuten forveksles med kalkutslag, som også danner et hvitt belegg, men kalkutslag er ikke vannløselig og har ikke samme sprengende virkning. Kalkutslag lar seg heller ikke børste av like lett som saltutslag.

Fukt i kjeller:  Eksempel på saltutslag. Avleiring og krystallisering av salter har ført til at puss og maling skaller av.
Foto: SINTEF Byggforsk

Mugg- og råtesopp

Soppvekst oppstår på steder som har vært fuktige over tid. Soppangrep kan skje på trevirke, gipsplater, malte muroverflater og inventar. Fuktige yttervegger mot terreng som isoleres innvendig, er spesielt utsatt, som kan føre til fukt i kjeller.

Muggsoppvekst kan gi ubehagelig lukt og representerer en helserisiko for enkelte.

Råtesopp svekker konstruksjonene. Muggsopp vokser bare hvis luftfuktigheten i materialoverflaten overstiger 80–85 prosent. Veksthastigheten øker med temperaturen. Ved fuktpåkjenning over lengre tid dannes det etter hvert råtesopper. Det er viktig å avklare om det er ekte hussopp.

 
Avdekking av fukt- og muggsoppskader i elementvegg mot terreng. Foto: SINTEF Byggforsk.

Sulfatskader

Det forekommer lettklinkerblokker produsert i 1970-årene som har for høyt innhold av sulfater, som kan gi fukt i kjeller. Reaksjoner mellom sulfatene, bestanddeler i sementen og fukt kan føre til volumøkning og oppsmuldring av blokkene.

Lekkasjer

Fritt vann på grunn av lekkasjer fra utsiden opptrer gjerne i svake punkter i veggen, for eksempel i overgangen mellom yttervegg og kjellergolv, sprekker i murvegger eller hull etter forskalingsstag i støpte vegger, som kan føre til fukt i kjeller.

Lekkasjer kan skyldes at:

– nedløpsrør for takvann er ført direkte ned i grunnen.

– terrenget heller inn mot yttervegg.

– det er dårlig fuktsikring på utsiden (ikke drenerende eller kapillærbrytende sjikt)

– drensledningen ligger for høyt, har dårlig kapasitet eller er tett.

– drensledningen og drenerende masser ikke har kapasitet til å holde grunnvannsstanden nede.

Lekkasjene vil være størst ved kraftig nedbør eller i forbindelse med snøsmelting og dårlig avrenning fra bygningen.
Hvis vann presses opp gjennom sprekker i golvet har ikke dreneringen kapasitet til å holde grunnvannsstanden i sjakk.

Kondens

Synlig fukt på innsiden av yttervegger av mur og betong kan komme utenfra, men kan også være kondens. Lokale, avgrensede fuktflekker kan tyde på lekkasjer utenfra heller enn kondens. Fuktige flekker kan også skyldes høye saltkonsentrasjoner i overflaten.

Spesielt fuktutsatte konstruksjoner

Golv og vegger i en uinnredet og dårlig isolert kjeller kan avgi mye fuktighet til rommet. Dette kan skyldes at jordmassene rundt bygningen får en viss oppvarming fra bygningen. Dermed stiger damptrykket i grunnen, og drivkraften for transport av vanndamp inn i kjelleren øker.

Materialer og innredninger som plasseres rett på golvet risikerer soppvekst. Fuktighet som suges opp i vegger fra grunnen under fundamenter, kondens og lekkasjer kan også gi et fukttilskudd til romlufta ved avdampning.

Kilde: SINTEF Byggforsk, Byggforskserien 727.121 Fukt i kjellere. Årsaker og utbedring